hvor enn mange ganger jeg slynger tankene ut av bane
og inn i en annen
for å kretse rundt kloden
ikke én, men femten runder
får jeg likevel ikke grepet om det
hvorfor jeg angrer sånn på alt
hva som gjør at jeg innerst inne
er så håpløst redd for å trå riktig
enkelte puslespill går heldigvis opp i opp
som jerngrepet som ligger i all selvforakten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar