det er søndag

hei.
jeg vet ikke helt hvor mange som egentlig bryr seg om ting jeg har skrevet. jeg vet såpass at en del folk har satt pris på det jeg har gjort som http://kimvonklev.blogspot.com/. og dere som satt pris på det er forhåpentligvis her nå fordi jeg har sendt dere hit.

andre har kanskje likt diktene jeg har skrevet som http://vonpoetry.blogspot.com/.

jeg vet ikke. alt jeg vet er at jeg trenger et sted å få puste når jeg trenger det. et slags pretensiøst drømmeland av et sted på internett hvor jeg kan føle meg trygg. hvor jeg kan ha troen på det jeg gjør. fordi jeg trenger å gjøre det.

jeg forsøkte det på tumblr nå nettopp. men tumblr stinker. så dere som kommer fra http://synthogsyre.tumblr.com/ har sikkert lest der hvorfor jeg er her i stedet.

jeg trenger bare et sted hvor jeg kan si hva jeg vil. og brukergrensesnittet til tumblr er dritt. men mest av alt trenger jeg å vite at noen er der ute. kanskje er det et eksponeringsbehov, kanskje ikke.

alle disse andre nettsidene mine har jeg vokst i fra. det føles i hvert fall slik. kimvonklev-musikkbloggen er et forbigått kapittel av livet mitt. men folk har sagt at de savner den bloggen. sannsynligvis mest fordi det var en veldig personlig musikkblogg. men den var aldri personlig nok. og den krevde for mye tid. jeg hadde satt for mye regler for meg selv til at det kunne funke for meg hvis jeg skulle vokse opp. og jeg har vokst en del siden sist.
og sånn det ser ut som nå, så har jeg ikke skrevet på kimvonklev-bloggen siden jeg begynte å jobbe i lydverket. det er der jeg nå kan ha et strengt forhold til musikk.

men så skjedde det ting i livet mitt som aldri hadde skjedd før. kanskje jeg forteller det senere her inne. jeg har i hvert fall lyst til det. poenget er uansett at jeg følte jeg måtte skrive dikt. pretensiøst nok. og jeg ville vise dem frem. kanskje jeg er en ekshibisjonist. jeg vet ikke. vi er vel alle egentlig det.

jeg forsøkte å la diktbloggen være en slags musikkblogg. men det funket ikke. og jeg kunne bare skrive dikt der. fordi jeg hadde satt så strenge konseptuelle regler for meg selv. igjen.

så da er jeg tilbake hit. det er 23. oktober 2011. jeg er i oslo. det er søndag. og jeg har ting jeg har lyst til å fortelle om. musikk. livet mitt. twitter-kontoen min. men uten dogmer. uten konsepter. uten regler. bare den friheten blogger-verktøyene gir meg. og det er akkurat frihet nok for en som meg.

kim.