onsdag 22. februar 2012

somebody's party

hun stiller seg i dørkarmen. stirrer stille på ham. han ligger henslengt i sjeselongen.
og like fullt som hun sukker over ham, sukker hun over sjeselongen.
"for et jævla tåpelig møbel," tenker hun.

på nytt løfter hun hodet sakte, og på nytt snur hun seg sakte, for å på nytt sakte gå mot kjøkkenet.
hun glir over parketten på de tykke, grå ullsokkene. men selv til ullsokker å være er de ganske stive.
han mente hun burde begynne å vaske dem igjen.
men heller ikke denne gangen hører han fettet og skittet som har festet seg under sokkene gli bortover parketten.

hun rører rundt i gryta. sukker igjen. ser lengtende mot stua. ser ned i gryta. rører om, og begynner på nytt å gå mot dørkarmen.
hun stiller seg i dørkarmer, stirrer mot ham, og sukker. hun drar seg langsomt gjennom håret.
men denne gangen hører han henne, for håret har blitt så tørt og krusete av vinteren.

idet blikkene deres møtes, hans blikk betydelig sløvere, begynner hjertet hennes å hamre stadig raskere.
mens han stirrer tomt på henne klarer hun endelig å hoppe i det:
"du har vært så rar i det siste," sier hun stivt og nærmest innøvd, men like fullt livredd for svaret som skal komme.
"jeg tror jeg har fått ME."
han sa ikke mer den dagen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar