jeg kom plutselig til å tenke på at jeg har bodd i oslo i ett år nå. øyafestivalen i fjor var liksom starten. og du aner ikke hvor lenge jeg drømte om å få muligheten til å rømme hjemmefra, fra den klaustrofobiske småbyen til den store, frie storbyen. men selv om listen med mennesker jeg aldri vil gi slipp på har blitt mye, mye lengre, blir jeg likevel mer og mer ensom for hver gang jeg legger meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar