fredag 2. mars 2012

bjørnen sover i sitt lune hi

det gamle uret slo en - to - tre - fire - fem - seks - syv - åtte - ni - ti - elleve ganger.
taktfast slo han forsiktig mot vindusruta. fire ganger. så spratt vinduet opp. inn slo en frisk bris.
jeg kunne se neseborene hans utvide seg bak den tykke barten, som egentlig kun var en utvidelse av det enda tykkere skjegget, før han så lukket øynene og forsiktig stakk hele hodet, inkludert det lange, grå håret og det lange, grå skjegget ut av vinduet.
der holdt han det i nøyaktig førtitre sekunder. det var så lenge han klarte ett eneste innpust.
han snudde seg forsiktig rundt og så rett mot meg.
han tørket en tåre fra øyet mens han sa
"nå har våren endelig kommet, kristin. nå har våren endelig kommet."
så tok han av seg den tykke genseren.
deretter den beige cordfløyelsbuksa.
deretter ullsokkene.
deretter den blå skjorta.
deretter deretter de tynne vottene.
deretter strømpebuksa.
deretter helsetrøya.
og til slutt vrengte han av seg underbuksa.
så snudde han seg igjen sakte mot vinduet og tok tak i saksa han hadde lagt klar på kommoden ved siden av, og igjen stakk han hodet ut av vinduet mens han holdt pusten og lukket øynene.
og klippet av seg skjegget. og klippet av seg håret. og klippet av seg barten.
deretter kastet han seg rundt i lufta og løp gjennom rommet, og videre mot inngangsdøra.
så smalt det.
jeg reiste meg forsiktig og stilte meg i vinduet.
nøyaktig fire meter, trettitre centimeter og to millimeter under meg kunne jeg se han komme løpende ut av bygården, tvers over gata og videre inn i parken.
det tok nøyaktig seksten minutter og femtitre sekunder før poltitiet tradisjonen tro hadde dengt ham og lagt ham i bakken.
ny rekord.

1 kommentar: